Kraft og industriutvikling i Gudbrandsdalen

Et historisk mulighetsrom

Strømnettet gjennom Gudbrandsdalen er en viktig transportåre for kraft mellom Midt-Norge og Østlandet. Dagens transmisjonsnett består i stor grad av eldre 300 kV-anlegg, og Statnett planlegger en omfattende oppgradering til 420 kV. Transportkorridoren gjennom Gudbrandsdalen er blant de prioriterte områdene i Statnetts nasjonale nettutvikling.
 

Planene omfatter blant annet nye og oppgraderte ledninger og transformatorstasjoner gjennom dalen. Statnett planlegger blant annet ny 420 kV-forbindelse Vågåmo–Øvre Vinstra–Nedre Vinstra og ny forbindelse Nedre Vinstra–Fåberg. På lengre sikt skal dette inngå i en sterkere 420 kV-forbindelse mellom Midt-Norge og Østlandet. Målet er både bedre forsyningssikkerhet og større kapasitet til å koble til nytt forbruk og ny kraftproduksjon.
 

Dette gir Gudbrandsdalen en mulighet – men muligheten kommer ikke av seg selv.
 

Statnett bygger ikke nettet gjennom Gudbrandsdalen først og fremst for å skape næringsutvikling i Gudbrandsdalen. Transmisjonsnettet er en nasjonal transportkanal for kraft, og investeringene skal løse behov langt utover vår egen region. Derfor må vi selv sørge for at nettutviklingen også blir brukt som et verktøy for lokal og regional verdiskaping.

 

Fra kraftproduksjon til arbeidsplasser

Gudbrandsdalen har lange tradisjoner for kraftproduksjon. Spørsmålet framover er hvordan en større del av verdiskapingen knyttet til kraften kan skje her.
 

For GNF er ikke målet størst mulig kraftforbruk. Målet er mest mulig lokal verdiskaping og flest mulig varige arbeidsplasser ut av ressursene og infrastrukturen vi har tilgjengelig.
 

Når transmisjonsnettet styrkes, får det også konsekvenser for regional- og distribusjonsnettet. Skal ny industri og annet kraftkrevende næringsliv kunne etableres, må nettet videre fram til aktuelle næringsarealer ha tilstrekkelig kapasitet. Derfor må planleggingen av strømnett og næringsarealer sees i sammenheng.
 

Vi må vite hvor vi ønsker ny næring før infrastrukturen er ferdig planlagt.
 

Et framtidig næringsareal bør ikke vurderes isolert innenfor én kommunegrense. Vi bør regionalt se etter områder der flere forutsetninger møtes:

• tilgang på tilstrekkelig kraft og nettkapasitet
• god tilknytning til E6 og annen viktig infrastruktur
• tilgang til jernbane der dette er relevant
• tilstrekkelig areal med færrest mulig areal- og naturkonflikter
• nærhet til arbeidskraft, kompetanse og eksisterende næringsmiljøer
• muligheter for videre utvikling og utvidelse

Dette krever langsiktig arealplanlegging – før bedriften står på døra.

 

Har vi plass til den neste store etableringen?

Et enkelt tankeeksperiment illustrerer utfordringen:

Hva om Tine ikke allerede lå på Frya?

Hva om en bedrift i morgen kom til Gudbrandsdalen og ønsket å etablere en produksjonsbedrift med rundt 200 arbeidsplasser. Kunne vi raskt pekt på ett eller flere ferdig regulerte områder med riktig størrelse, kraftkapasitet, vei og annen nødvendig infrastruktur?
 

Det er dette spørsmålet vi mener regionen må forberede seg på.
 

Diskusjonen må samtidig være bredere enn jakten på én bestemt type etablering. Kraft og næringsarealer kan brukes til industri, produksjon, videreforedling, teknologi og utvikling av eksisterende bedrifter. Vi må diskutere hvilken næring Gudbrandsdalen ønsker å legge til rette for, og hvilken næring som gir størst regional verdiskaping.

 

Gudbrandsdalen må opptre som én region

Kraft- og industriutvikling stopper ikke ved kommunegrensa. En stor etablering i én kommune gir arbeidsplasser, leverandøroppdrag, skatteinntekter, kompetanse og bosetting langt utover kommunen der bedriften fysisk ligger.

Derfor mener GNF at kommunene i større grad må se på Gudbrandsdalen som ett bo- og arbeidsmarked.
 

Vi kommer dårlig ut dersom kommunene konkurrerer om de samme etableringene eller planlegger hver for seg uten å se helheten. En kommune kan være jobbkommune, mens nabokommunen blir bostedskommune. En bedrift kan ligge ett sted og kjøpe varer og tjenester fra bedrifter i hele dalen.
 

En arbeidsplass trenger ikke ligge i egen kommune for å være verdifull for egne innbyggere.
 

Det krever politisk samarbeid og vilje til å løfte blikket fra kommunegrensa. Diskusjoner om framtidig kommunestruktur kan også være en del av den langsiktige debatten om hvordan Gudbrandsdalen best organiserer areal-, nærings- og samfunnsutviklingen, men samarbeid om kraft og næringsarealer kan og bør styrkes uavhengig av kommunestrukturen.

Dette gjør GNF

Gudbrandsdal Næringsforening skal være næringslivets pådriver i denne diskusjonen. Vi skal ikke bygge strømnettet eller bestemme hvor kommunene regulerer næringsarealer, men vi kan samle aktørene, løfte næringslivets behov og bidra til at beslutninger sees i en regional sammenheng.
 

Vi jobber blant annet med å:

Løfte saken politisk.
Ordførere, kommunestyrer og andre folkevalgte må forstå hvilke muligheter nettutviklingen gir – og hvilke muligheter som kan gå tapt dersom vi ikke er tidlig ute. GNF skal bidra til å sette kraft, næringsarealer og industriutvikling høyere på den politiske dagsordenen.

Skape møteplasser mellom næringsliv, kommuner og kraftaktører.
Kraftprodusenter, nettselskaper, kommuner og næringsliv sitter på ulike deler av bildet. GNF ønsker å være en katalysator som kobler disse miljøene og sørger for at næringslivets framtidige behov kommer tidlig inn i diskusjonene.

Arbeide for regional planlegging av næringsarealer.
Vi trenger et bedre bilde av hvor framtidens større næringsetableringer faktisk kan ligge. Kraft, vei, jernbane, areal og naturhensyn må vurderes samlet – og på tvers av kommunegrensene.

Synliggjøre mulighetene overfor nye virksomheter.
Det holder ikke å regulere et næringsareal. Vi må også spørre hvem vi ønsker skal etablere seg der. Gudbrandsdalen må bli flinkere til å presentere arealer, kraftressurser, kompetanse og eksisterende industrimiljøer samlet overfor potensielle etablerere.

Arbeide for mer regional verdiskaping fra krafta.
Kraft er en av Gudbrandsdalens viktigste naturressurser. Ambisjonen bør være at mer av kraften kan bidra til produksjon, foredling, investeringer og arbeidsplasser i regionen.

Vi har et tidsvindu – og det må brukes

Utviklingen av strømnettet skjer nå, men store nettprosjekter planlegges mange år før de står ferdige. Statnetts områdeplaner oppdateres også etter utviklingen i samfunnets behov. Det betyr at kommuner og næringsliv må kunne dokumentere og synliggjøre framtidige behov tidlig.
 

Derfor haster det med å avklare hvor Gudbrandsdalen ønsker framtidige næringsarealer, hvilken type virksomhet vi ønsker å tiltrekke oss, og hvilken infrastruktur som må være på plass.
 

Vi har kraftressurser. Vi har industrikompetanse. Vi har E6, jernbane og etablerte næringsmiljøer.
 

Oppgaven nå er å koble dette sammen – og sørge for at utviklingen av kraftnettet også blir utvikling av Gudbrandsdalen.