background
MENY
background
Gudbrandsdalskonferansen 2025
Illustrasjonsbilde

Gudbrandsdalen kan mer, hvis vi gjør det sammen!

05. januar | Tekst: Mari Grasbakken og Ola Ulfsby Bottheim
I løpet av én generasjon har 10 av 12 kommuner i Gudbrandsdalen mistet 3 500 innbyggere. Bare Øyer og Lillehammer har hatt vekst. Tapet i de øvrige kommunene tilsvarer hele befolkningen i Vågå. Les den setningen én gang til. En hel kommune er borte på én generasjon. Vil vi at det skal fortsette? Vi mener nei. Tør vi å gjøre ting annerledes enn før? Det må vi!

 
Gudbrandsdalen står foran avgjørende veivalg framover.

I større og mindre grad diskuteres kommunestruktur, samarbeid og utvikling. Vi mener diskusjonen bør handle om noe langt større og viktigere enn kart og kommunegrenser. Vi mener dette egentlig handler om vår evne til å være en attraktiv region for bosetting, for næringsliv, for investeringer og for ny arbeidskraft i årene som kommer.

Enkelte hevder at nedgangen i folketall i distriktene er en naturlov, og at det eneste vi kan gjøre er å planlegge for vår egen død. Vi tror ikke det, vi tror på at noe kan gjøres. SAMMEN kan vi utgjøre den nødvendige forskjellen, men da må vi tørre å tenke en del andre tanker enn de tankene som har vært tenkt tidligere. 

Vi kan ikke fortsette å utvikle regionen i hver vår silo. Når vi snakker om kommunesammenslåing eller tettere samarbeid for å få bort silo-tenkingen, er det ikke fordi det er et mål i seg selv. Det er et verktøy for å løse felles utfordringer som er fallende folketall, knapphet på kompetanse, større krav til fagmiljøer og stadig mer komplekse utviklingsprosjekter.

Næringslivet er ikke opptatt av kommunegrenser, men av forutsigbarhet. Bedrifter trenger klare svar på hvor de kan etablere seg, om de får tilgang på strøm, hvor raskt planprosesser går, og når byggesaker faktisk blir avklart. Dette er utfordringer som ikke stopper ved kommunegrensa, og som vi er overbevist om kan løses bedre gjennom et sterkere og mer forpliktende regionalt samarbeid.

Gudbrandsdalen har mange muligheter. Vi ligger midt i Norge – et naturlig knutepunkt mellom nord og sør, øst og vest. De store kraftlinjene går gjennom dalen vår, og vi har tilgang på grønn, fornybar energi som andre regioner kjemper for å få. Samtidig har vi areal, næringsliv som ønsker å investere, og en attraktiv beliggenhet for etableringer innen reiseliv, industri, teknologi og energirelaterte satsinger.
For å utnytte disse mulighetene må vi slutte å konkurrere med naboen og heller samarbeide om å styrke Gudbrandsdalen som helhet.

Distriktssenteret skriver bl.a. at "Det finnes ingen snarveier til å lykkes med regionalt samarbeid. God tillit på tvers av kommunene, et godt regionalt lederskap og en god forankring av samarbeidet i den enkelte kommune er tre viktige suksessfaktorer som alltid må være på plass om en skal lykkes med interkommunale samarbeid".

Nettopp derfor må vi være rause med hverandre. Når Skjåk lykkes, skal Ringebu heie – og omvendt. Slik bygger vi en sterkere Gudbrandsdal.
Vi trenger strukturer som gir handlekraft. Sterke fagmiljøer gjør det enklere å rekruttere og beholde kompetanse. Felles prioriteringer gir bedre utvikling av næringsarealer, og et samlet kraftløft gjør det mulig å utnytte energien vår og tiltrekke ny industri.

Forutsetningene for vekst er allerede her. Det som gjenstår, er vilje. Skal vi lykkes, er vi avhengige av lederskap. Våre folkevalgte må ville dette – og vise i handling at de står sammen for regionen.

Et økt og forpliktende regionalt samarbeid er derfor et avgjørende veivalg for Gudbrandsdalen. Velger vi det, kan vi konkurrere – ikke med hverandre, men med resten av landet.

Mari Grasbakken, daglig leder Gudbrandsdal Næringsforening
Ola Ulfsby Bottheim, leder omstillingsprogrammet STYRK